Kjell Hammer, min gode nabo og konjakklanger, sier stadig at det er lov å bruke huet. Ja, da, Kjell, jeg veit det. Men det er ikke alltid en har hue med seg og da får en ikke brukt det.
Allerede nå, etter to dager, må jeg forandre navnet, fra Steinbrøttet til buanblogger. Steinbrøttet var fint det, men det kan ikke brukes på andre språk enn norsk, og jeg har ambisjoner om at folk utenlands skal delta og.
mandag 17. september 2007
Gammel kunnskap. Lama i norsk landbruk, takk til Norsk Folkehjelp
I helga var det innsamlingsaksjon i TV2 til Norsk Folkehjelp. Siden personer i husstanden er mer enn normalt opptatt av Norsk Folkehjelp fulgte jeg med på sendinga. Den besto av uinteressant underholdning og bra innslag om arbeidet til Folkehjelpa. Det ble lagt vekt på at Folkehjelpa driver solidaritet, ikke veldedighet. Bra. Rapporter tyder på at mange meldte seg som nye givere, og mange ga enkeltbeløp.
I et av innslaga ble det sagt omtrent sånn: "Mye kunnskap om hvordan drive jordbruk blir glemt i flyktningeleirene." Jeg trur det var Ane Dahl Torp som sa det. Siden jeg akkurat denne uka skal skrive landbruksstoff for avisa Hadeland, tenkte jeg: Det er nok ikke bare i flyktningeleirene at gammal kunnskap går tapt. Geiter tenkte jeg, geiter som landskapsforvaltere, der har vi mista noe. Så ringte jeg til sjefen på landbrukskontoret. Gudbrand heter han, og er like vennlig som Gubrand i Lia fra Asbjørnsen og Moe. Men så dum som Liagubben er han ikke. Tvert i mot. Han er kunnskapsrik og velformulert, med flott hadelandsdialekt.
- Du skjønner det, Stein, sa Gudbrand, det er mange unge i landbruket som er opptatt av å gjenvinne gammal kunnskap. Kontakt Øyvind Sogn, for eksempel, så får du høre om åssen han har satt geiter inn i arbeidet på garden. Og så har jeg en godbit til....
Her ble Gudbrand hemmelighetsfull og gjorde ei pause så jeg skulle få tid til å bli nysgjerrig.
- ... Christopher Lange, som driver med sau i skauen innafor der du bor, han har skaffa seg en lama som gjeter.
- Ooaauu. Tøft.
- Jeg veit ikke hva slags erfaringer han har gjort. Du får høre med han, men tanken er at lamaen skal holde gaupa unna saueflokken, forklarte Gudbrand.
Kunnskap fra Andesfjella nyttig i norsk landbruk, tenkte jeg med utropstegn. Styggtøft. Fra før veit jeg at det er gaupe i området. Lederen i Hadeland Sau og Geit, tidlige Geit- og saueavlslaget, fortalte meg i fjor at det er gaupestamme både i Røsteberga og øst for Grua. Jeg ringte Lange på Fjeld. På onsdag skal jeg intervjue lamaen.
Følger du med på buanbloggen får du, takket være Norsk Folkehjelp, en rapport om lama i norsk landbruk.
I et av innslaga ble det sagt omtrent sånn: "Mye kunnskap om hvordan drive jordbruk blir glemt i flyktningeleirene." Jeg trur det var Ane Dahl Torp som sa det. Siden jeg akkurat denne uka skal skrive landbruksstoff for avisa Hadeland, tenkte jeg: Det er nok ikke bare i flyktningeleirene at gammal kunnskap går tapt. Geiter tenkte jeg, geiter som landskapsforvaltere, der har vi mista noe. Så ringte jeg til sjefen på landbrukskontoret. Gudbrand heter han, og er like vennlig som Gubrand i Lia fra Asbjørnsen og Moe. Men så dum som Liagubben er han ikke. Tvert i mot. Han er kunnskapsrik og velformulert, med flott hadelandsdialekt.
- Du skjønner det, Stein, sa Gudbrand, det er mange unge i landbruket som er opptatt av å gjenvinne gammal kunnskap. Kontakt Øyvind Sogn, for eksempel, så får du høre om åssen han har satt geiter inn i arbeidet på garden. Og så har jeg en godbit til....
Her ble Gudbrand hemmelighetsfull og gjorde ei pause så jeg skulle få tid til å bli nysgjerrig.
- ... Christopher Lange, som driver med sau i skauen innafor der du bor, han har skaffa seg en lama som gjeter.
- Ooaauu. Tøft.
- Jeg veit ikke hva slags erfaringer han har gjort. Du får høre med han, men tanken er at lamaen skal holde gaupa unna saueflokken, forklarte Gudbrand.
Kunnskap fra Andesfjella nyttig i norsk landbruk, tenkte jeg med utropstegn. Styggtøft. Fra før veit jeg at det er gaupe i området. Lederen i Hadeland Sau og Geit, tidlige Geit- og saueavlslaget, fortalte meg i fjor at det er gaupestamme både i Røsteberga og øst for Grua. Jeg ringte Lange på Fjeld. På onsdag skal jeg intervjue lamaen.
Følger du med på buanbloggen får du, takket være Norsk Folkehjelp, en rapport om lama i norsk landbruk.
fredag 14. september 2007
Det gikk til helvete
Akkurat slik Inger i teksten under frykta: Det gikk til helvete. Høyre fikk flereogtjueprosent, Frp fikk nesten tjue. Og med sine fagforeningsfiendtlige venner i Venstre, ingen arbeider har venner i Venstre, og nestekjærlige venner i Krf, vil Høyre og Frp konkurranseutsette Inger så fort de bare kan. Vedtak blir fatta allerede i høst. Sann mine ord.
Pokkern til greier
(For å komme igang med buanblogger, litt for å forske i mulighetene og, klippe og lime fx, legger jeg ut baksideteksten min fra Klassekampen 12. september. (Forresten: Hvis du ikke gjør det alt, bør du abonnere.)
Pokkern til greier
Det er pokkern til greier at en skal bli satt til å skrive I dag i dag. Det er valgdag, men teksten leser ikke du før nå, altså i dag, onsdag. Åssen skal en få vært aktuell da, slik spaltetittelen I dag krever? Valget er nå avgjort, men jeg veit ikke åssen det går, for nå er ikke nå. Har det gått som Inger frykta? Hu er reinholder på skolen. Høyre og Frp i kommunen er hardt for å sette ut reinholdet på konkurranse, og SP er ikke til å stole på. Jeg traff Inger på butikken.
- Trur du det blir blått?
- Jeg er redd for det.
- Da går det til helvete med oss. Sa hu og var lite lykkelig.
- Du kan vel alltids få deg arbe hos den som vinner konkurransen, trøsta jeg.
- Pøh. Det blir ikke som nå. Skal jeg ha noe tjangs må jeg ha bil og kunne vaske både her og der. Jeg har ikke råd til verken bil eller sertifikat.
Inger er for gammal til å få seg anna arbe, for ung til å gi seg. Konkurranseutsetting har hengt over hu og venninnene i reinholdet i årevis. Hu har god grunn til å være både lei seg og sint. Utrygghet er lønna hu får for oppofrende innsats i flere tiår. Inger brukte skritteller på arbe noen dager i fjor. Etter det regna vi for moro skyld ut hvor langt hu hadde gått i tjenesten. Det ble en strekning herfra til Ekvatorial Guinea og opp igjen til Barcelona.
- Du kan få Harald til å kjøre deg, sa jeg og var fortsatt på trøstern.
Harald, gubben, er bussjåfør og jobber skift. Dermed kan han rett som det er kjøre Inger til Grua eller Roa om det er der behovet for hennes kompetanse der, tenkte jeg. Kanskje også for å trøste meg sjøl litt. Harald veit hva konkurranseutsetting er, og er enda mer forbanna enn Inger. Bussjåføra er kanskje den yrkesgruppa i landet som hardest er ramma av kapitalens behov for å kolonisere offentlig næringsvirke.
- Detta burde du skrive om i avisen, sa Inger.
- Ja, jeg burde nok det, sa jeg.
Jeg ville så gjerne se noen lyspunkter og sette litt mot i Inger. Derfor sa jeg så:
- Men det skjer positive ting og.
- Å? Åssen det?
- SV har begynt å dele ut Klassekampen på sine valgstands.
- Hæ?
- SV har begynt å dele ut Klassekampen. På stand her på torsdag hadde Lunner SV med seg Klassekampen.
Inger så ikke mer lykkelig ut. Pokkern til greier.
Stein Buan
stein.buan@hebb.no
Pokkern til greier
Det er pokkern til greier at en skal bli satt til å skrive I dag i dag. Det er valgdag, men teksten leser ikke du før nå, altså i dag, onsdag. Åssen skal en få vært aktuell da, slik spaltetittelen I dag krever? Valget er nå avgjort, men jeg veit ikke åssen det går, for nå er ikke nå. Har det gått som Inger frykta? Hu er reinholder på skolen. Høyre og Frp i kommunen er hardt for å sette ut reinholdet på konkurranse, og SP er ikke til å stole på. Jeg traff Inger på butikken.
- Trur du det blir blått?
- Jeg er redd for det.
- Da går det til helvete med oss. Sa hu og var lite lykkelig.
- Du kan vel alltids få deg arbe hos den som vinner konkurransen, trøsta jeg.
- Pøh. Det blir ikke som nå. Skal jeg ha noe tjangs må jeg ha bil og kunne vaske både her og der. Jeg har ikke råd til verken bil eller sertifikat.
Inger er for gammal til å få seg anna arbe, for ung til å gi seg. Konkurranseutsetting har hengt over hu og venninnene i reinholdet i årevis. Hu har god grunn til å være både lei seg og sint. Utrygghet er lønna hu får for oppofrende innsats i flere tiår. Inger brukte skritteller på arbe noen dager i fjor. Etter det regna vi for moro skyld ut hvor langt hu hadde gått i tjenesten. Det ble en strekning herfra til Ekvatorial Guinea og opp igjen til Barcelona.
- Du kan få Harald til å kjøre deg, sa jeg og var fortsatt på trøstern.
Harald, gubben, er bussjåfør og jobber skift. Dermed kan han rett som det er kjøre Inger til Grua eller Roa om det er der behovet for hennes kompetanse der, tenkte jeg. Kanskje også for å trøste meg sjøl litt. Harald veit hva konkurranseutsetting er, og er enda mer forbanna enn Inger. Bussjåføra er kanskje den yrkesgruppa i landet som hardest er ramma av kapitalens behov for å kolonisere offentlig næringsvirke.
- Detta burde du skrive om i avisen, sa Inger.
- Ja, jeg burde nok det, sa jeg.
Jeg ville så gjerne se noen lyspunkter og sette litt mot i Inger. Derfor sa jeg så:
- Men det skjer positive ting og.
- Å? Åssen det?
- SV har begynt å dele ut Klassekampen på sine valgstands.
- Hæ?
- SV har begynt å dele ut Klassekampen. På stand her på torsdag hadde Lunner SV med seg Klassekampen.
Inger så ikke mer lykkelig ut. Pokkern til greier.
Stein Buan
stein.buan@hebb.no
Buan blogger buanblogger
Følg med,
så får du se.
Det er tidlig lørdag mårra, dagen etter fredag 13. september 2007 for å si det sånn. Det skjedde ingenting uheldig i går. Det er ikke derfor jeg oppretter ny blogg i dag. Det bare ble slik, og ikke er jeg sikker på hvor sikker jeg er på at jeg vil bruke den heller. Bloggen altså. Men kanskje, kanskje. En skriver mye rart. Noe kan ha offentlighetens interesse. Tja, om ikke akkurat offentlighetens så kanskje din?
Følg med,
så får du se.
La du merke til at jeg skreiv "ny blogg"? Det er fordi jeg, litt i hui og hast, oppretta en blogg for lenge sida. Inspirert av datter Ingas blogging fra Kina. Uheldige kombinasjoner har gjort bloggen ubrukelig. Jeg kalte den Gerhardsenlandet, et godt navn, siden det er tittelen på den første boka mi. Dessverre valgte jeg et utseende på sida som jeg ikke likte, og jeg klarte aldri forandre til noe bedre. Undertegnede er ikke datanerd, for å si det mildt. Jeg sier det gjerne mildt. I tillegg, etterpå, har jeg fått ny e-postadresse. Dermed kom jeg ikke inn på Gerhardsenlandet. Og kul umulig har det vært å få ordna opp i dette.
Men, men, Steinbrøttet kan vel være et bra bloggnavn det og. Jeg bor der, jeg liker å bryte stein, og jeg heter Stein. Så da prøver vi det.
Følg med,
så får du se.
så får du se.
Det er tidlig lørdag mårra, dagen etter fredag 13. september 2007 for å si det sånn. Det skjedde ingenting uheldig i går. Det er ikke derfor jeg oppretter ny blogg i dag. Det bare ble slik, og ikke er jeg sikker på hvor sikker jeg er på at jeg vil bruke den heller. Bloggen altså. Men kanskje, kanskje. En skriver mye rart. Noe kan ha offentlighetens interesse. Tja, om ikke akkurat offentlighetens så kanskje din?
Følg med,
så får du se.
La du merke til at jeg skreiv "ny blogg"? Det er fordi jeg, litt i hui og hast, oppretta en blogg for lenge sida. Inspirert av datter Ingas blogging fra Kina. Uheldige kombinasjoner har gjort bloggen ubrukelig. Jeg kalte den Gerhardsenlandet, et godt navn, siden det er tittelen på den første boka mi. Dessverre valgte jeg et utseende på sida som jeg ikke likte, og jeg klarte aldri forandre til noe bedre. Undertegnede er ikke datanerd, for å si det mildt. Jeg sier det gjerne mildt. I tillegg, etterpå, har jeg fått ny e-postadresse. Dermed kom jeg ikke inn på Gerhardsenlandet. Og kul umulig har det vært å få ordna opp i dette.
Men, men, Steinbrøttet kan vel være et bra bloggnavn det og. Jeg bor der, jeg liker å bryte stein, og jeg heter Stein. Så da prøver vi det.
Følg med,
så får du se.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
